Over- og underansvar: Hvordan skape balanse i relasjoner

Sier du ofte "ja" når du egentlig vil si "nei"? Bekymrer du deg for hva andre tenker om deg, eller føler deg utslitt etter sosiale settinger selv om dere hadde det hyggelig? Kanskje du har kjent på skyld, dårlig samvittighet eller uro i relasjoner - også når du egentlig ikke har gjort noe galt.

Eller kanskje du ikke helt klarer å opptre slik du ønsker i relasjoner. At du i stedet går og kverner på egen eller andres oppførsel og reaksjoner lenge etterpå. Du tenker kanskje: "Hvorfor sa jeg ikke noe?" eller "Hvorfor kan jeg ikke bare være litt mer omgjengelig og happy-go-lucky - ikke ta ting sånn innover meg?"

Disse opplevelsene handler ofte om overansvar og underansvar – to mønstre som beskriver hvordan vi kan fordele ansvar på en usunn måte i relasjonene våre. Hva jeg mener med det vil bli tydligere når du leser videre.

Overansvar – Når du tar mer ansvar enn det som er ditt

Overansvar oppstår når du tar ansvar for andres følelser, tanker eller opplevelser, ofte uten å være klar over det. Dette kan skje fordi du ønsker å unngå konflikt, få bekreftelse, eller fordi du føler at det er din "jobb" å passe på at andre har det bra.

Tegn på overansvar:

• Du føler deg skyldig hvis andre rundt deg ikke har det bra
• Du bekymrer deg for hvordan andre tolker det du sier og gjør
• Du grubler mye på om du har sagt eller gjort noe feil
• Du prøver å "redde" andre fra vanskelige følelser
• Du sier ofte "ja" når du egentlig mener "nei"
• Du lar være å be om hjelp fordi du ikke vil være til bry

Eksempel på overansvar: Du er vert for en middag. I stedet for å nyte kvelden, bruker du all energien din på å sørge for at alle andre har det bra. Du bekymrer deg for om maten er god nok, om alle snakker med hverandre, og om noen kanskje kjeder seg. Hvis én person virker stille, begynner du å gruble: "Er det min feil?"

Til slutt føler du deg helt utslitt – og sitter igjen med følelsen av å ha vært mentalt fraværende. Dette er klassisk overansvar: Du prøver å kontrollere andres opplevelser, selv om det ikke er noe du egentlig kan styre.

For tenk over det – kan du kontrollere andres tanker, følelser og handlinger? Nei, det kan du ikke. Det eneste du trenger å ta ansvar for er det som er ditt: dine tanker, følelser, ord og handlinger. Du kan fortsatt være et godt medmenneske, ta hensyn og vise respekt, men du kan ikke ta ansvar for hvordan andre reagerer på det du sier og gjør. Det er bokstavelig talt utenfor din kontroll. Gir det mening?

Hva er underansvar?

Underansvar betyr at du gir fra deg ansvaret for egne følelser, valg og handlinger til andre. Du forventer at andre skal ta overansvar for deg. I stedet for å handle på det du selv trenger, kan du ende opp med å føle deg som et "offer" for omgivelsene og skylde på andre når ting ikke går din vei.

I språket kan dette vise seg som:

• "Lederen min gir så utydelige beskjeder. Derfor blir jeg usikker." (implisitt: det er lederens skyld at jeg blir usikker)
• "Hun gjør meg så sint!" (implisitt: hun får meg til å føle på den måten – som tilsier at det er utenfor min kontroll)

Tegn på underansvar:

• Du klandrer ofte andre for at du ikke har det bra
• Du forventer at andre skal tilpasse seg dine behov uten at du gir uttrykk for det
• Du venter på at andre skal ta initiativ
• Du kan lett føle deg krenket eller fornærmet

Eksempel på underansvar: Du er frustrert over at partneren din ikke hjelper mer til hjemme. I stedet for å si ifra eller finne en løsning sammen, holder du frustrasjonen inni deg og tenker: "Det er hans/hennes feil at jeg er så sliten."

Her tar du ikke ansvar for din del av situasjonen – kommunikasjon og grensesetting – og forventer at den andre automatisk skal forstå hva du trenger.

Hvis du kjenner deg igjen i dette, så vit at det er både helt normalt og verdifullt. Bevisstgjøring er første steg mot endring, og det kan åpne døren til nye muligheter. 

Røttene til disse mønstrene

Hvorfor utvikler vi overansvar?

Overansvar utvikler seg ofte tidlig i livet som en måte å tilpasse seg omgivelsene på. Som barn gjør vi det vi tror er nødvendig for å få kjærlighet og trygghet.

Overansvar kan oppstå hvis:

• Du lærte som barn at du måtte ta ansvar for andres følelser
• Du fikk høre ting som: "Nå gjør du pappa lei seg!" eller "Hvis du oppfører deg pent, blir mamma glad"
• Du fikk mye ros for å "ta ansvar" og hjelpe til
• Foreldrene dine hadde egne utfordringer som gjorde hjemmet uforutsigbart

Hvorfor utvikler vi underansvar?

Underansvar kan utvikle seg hvis:

• Du ble vant til at andre tok ansvar for deg og løste problemene dine
• Du vokste opp med foreldre som gjorde alt for å unngå at du møtte motgang
• Du lærte at det var tryggest å vente på at andre tok initiativ

Hvordan skape balanse – og ta sunt ansvar

Heldigvis er disse mønstrene noe du kan endre! Det handler om å bli bevisst på hva som er ditt ansvar – og hva som ikke er det.

Tegn på sunt ansvar:

• Du skiller mellom egne og andres følelser
• Du kjenner dine egne behov og tar dem på alvor
• Du har tillit til at andre "tåler" hele deg
• Du stoler på at andre voksne kan ta ansvar for seg selv

Konkrete strategier du kan prøve:

For overansvar:

• Øv deg på å spørre: "Er dette mitt ansvar?" før du griper inn
• Sett deg selv først i småting – velg hvilken film dere skal se, si nei til ting du ikke har lyst til
• Gi andre tillit til å løse sine egne problemer

For underansvar:

• Ta ansvar for å kommunisere dine behov tydelig
• Spør deg selv: "Hva kan jeg gjøre for å forbedre denne situasjonen?"
• Øv deg på å ta initiativ i små situasjoner

Oppsummering

• Overansvar handler om å ta mer ansvar enn det som er ditt, ofte for å unngå konflikt eller gjøre andre glade
• Underansvar handler om å gi fra deg ansvaret for egne følelser og valg, og i stedet skylde på andre
• Sunt ansvar er å kjenne og sette grenser, og ta ansvar for egne følelser og behov samtidig som du lar andre gjøre det samme

Refleksjonsøvelse

Tenk over hvilke mønstre du kjenner deg igjen i:

• I hvilke situasjoner tar du for mye ansvar?
• Når gir du fra deg ansvaret til andre?
• Hva er ett konkret område du kan begynne å jobbe med?

Husk at det ene ikke utelukker det andre – vi kan ha en tendens til overansvar i noen situasjoner og underansvar i andre.

Send meg gjerne en e-post med dine tanker på [email protected] – jeg setter stor pris på å høre hva som resonnerer med deg!

Kilder:
- Robust av Mariann Deila
- "Strever du med å sette grenser?" - Marianndeila.no lenke